Da jeg sto og monterte det elektriske gjerdet i kjole, kom jeg til å tenke på arbeidsklær for damer. Hvorfor er det slik at det som blir definert som arbeidsklær er så definert innenfor faste rammer? Hvorfor skal arbeidsklær være tunge, ukomfortable og gå med, stort og uhåndterlig? Det går fint å arbeide i kjole, så lenge det er greit at den blir skitten. Slik ble idéen om å tenke annerledes rundt arbeidsklær for damer til.
En idè blir til
Historien til det som skulle bli arbeidstøymerket Flor, startet allerede i 2011. En dag jeg (Kristin) kom rett fra «kontorjobben» og hjem til foreldrene mine, måtte jeg sette opp et gjerde. Akkurat denne sensommerdagen hadde jeg kjole på meg, men det var ingen hindring. Da jeg sto og monterte det elektriske gjerdet, kom jeg til å tenke på arbeidsklær for damer. Hvorfor er det slik at det som blir definert som arbeidsklær er så definert innenfor faste rammer? Hvorfor skal arbeidsklær være tunge, ukomfortable og gå med, stort og uhåndterlig? Det går fint å arbeide i kjole, så lenge det er greit at den blir skitten. Slik ble idéen om å tenke annerledes rundt arbeidsklær for damer til.
For sent ute?
«Ein idé er ikkje verdt meir enn ein halvliter på byn» sier Thomas Hårklau, som har gründet både VossVind (www.vossvind.no) og Kitemill (www.kitemill.com). En idé i seg selv er ikke verdt mye uten noen til å iverksette idéen, kapital og en god porsjon gjennomføringsevne. I dette tilfellet var det langt fra idé til handling for min del. Men jo flere jeg diskuterte idéen med, jo flere var det som ble begeistret. Torgunn Hegland var på den tiden min sjef i Festival Voss, og en bra dame. Hun har vært med å drive Blabla, Lene V, Skigutane og flere klesmerker. Hun mente idéen om arbeidsklær var god, så hvorfor skulle vi ikke tenke litt mer på den? Etter at Freestyle-VM 2013 på Voss var gjennomført, hadde vi mer tid til rådighet, og vi begynte så smått. Skuffelsen var stor da vi på våren 2014 oppdaget at andre hadde kommet oss i forkjøpet. Søren óg, idéen var allerede gjennomført – vi var for sent ute!
Fra Voss til OL
Jeg flyttet til Lillehammer for å arbeide med Ungdoms-OL, Torgunn begynte å arbeide i håndtverksbransjen på Voss. Livet gikk videre!
Så en dag møtte jeg den eksentriske Johan Høstmælingen. Reklamemannen og Ekstra-lottotrekningsverten med (et skjult) curlingtalent ble hentet inn som grenleder for nettopp curling i Ungdoms-OL. Han arbeidet med Bondelaget sin kvinnesatsing gjennom sitt kommunikasjonsselskap Ferskvann på Hamar, og var på leting etter noe som kunne være varig, et prosjekt som hyllet kvinner i landbruket også etter at hans oppdragsperiode for Bondelaget var over. Idéen om å lage arbeidsklær som både var funksjonelle, tok arbeidsklær over til treningsklæraspektet, og det å kunne være noe mer enn et arbeidstøymerke engasjerte han, og plutselig var vi på sporet igjen.
Navnet «Flor» kom til ved kjøkkenbordet til Johan, etter at butikken «Fjøs» åpnet i gågaten på Lillehammer. Flor betyr nemlig «fjøs» på blant annet vossadialekt.
Patrik Søreide frå Voss var også hentet inn som grenleder under Ungdoms-OL, han for freestyle og snowboard. Vi har arbeidet sammen på flere World Cuper og VM i freestyle, og kjenner hverandre godt. Patrik har et organisert hode, tenker visjonært og har arbeidet i eiendomsbransjen (Skanska, Block Watne) i mange år. Da han syns idéen var god, ble også han raskt med på laget.
Så var det design-biten. Selv om en kan ha mange tanker rundt arbeidsklær og hvordan de skal og bør se ut, er det ikke så enkelt å få det ned på papiret. Og hvor skal de produseres? Jeg har mange gode tanter, og de tilbydde sine symaskiner, men vi hadde ambisjoner om å bli betraktelig større enn det mine fem yndlingstanter kan produsere... og det er ikke rent lite altså!
Monika Sætherbø Syversen er opprinnelig fra Voss, men har bodd på Lillehammer i mange år. Hun kjenner Johan, og vipps var også hun med på laget! Hun hadde kontakter i Kina, og sparte oss for mange mil med undersøkelser for å finne frem til rett leverandør.
På designsiden har Ingrid Brandseth vært avgjørende. Hun er vossing, og startet selv opp klesmerket «150 Yards Ahead» (www.150yardsahead.com). Ingrid er utdannet motedesigner fra Milano, og med hun på laget har vi fått et snev av italiensk mote inn i bransjen for arbeidsklær, og det er av stor verdi for oss! Vi samarbeider ellers med Ingrid også, selv om design og bruksområdene våre er ulike har vi mange av de samme utfordringene.
Teamet samles
Høsten 2016 samles vi for første gang, og 1. januar 2017 stiftet vi selskapet Flor AS. Den første tidslinjen vår viser at vi skal klare å selge klær frå november 2017, men nå blir det september 2018 istedenfor. Mye kan fortelles om det å lage en ny kolleksjon, og det kommer i et eget blogginnlegg. Eneste som er sikkert er at det tar tid – og når en endelig tror en har full kontroll, så har en ikke det likevel.
Nordea sin gründerjakt
Historien vår er i stor grad formet av tilfeldigheter, folk en møter underveis, muligheter på veien som en griper. En av de viktigste sjansene vi har tatt, er å melde oss på Nordea sin gründerjakt. Vi hadde få ambisjoner da Patrik minnet oss om påmeldingsfristen siste kvelden, og Johan lappet sammen en film. Overraskelsen var derfor stor da Nordea ringte og inviterte oss til telefonintervju. Siden ble det opptaksprøve, og vipps så dro Johan i land seieren mens jeg reiste til Korea for å bidra med organiseringen av OL der. Mer om Nordea sin gründerjakt og alt det har hatt å si for oss kommer i en egen post litt senere, men det er uten tvil noe av det viktigeste som har hendt i Flor sin historie. Frå 1. april kunne jeg arbeide fullt med Flor, og Nordea er på vårt lag.
TAKK
Underveis hadde vi heller ikke kommet langt på vei uten folk som heier på og støtter oss. Foreldre, samboere, søsken, unger, venner, bønder, følgere med flere gjør at vi kommer oss videre. Dette er bare så utrolig bra og vi er både ydmyke og takknemlige!